Neste konsert: Shining mfl.

Sinus
Fredag 29. september
Billetter

Kjøreplan:
Kl 21.00: Tone Aanes
Kl 21.10: NXP
Kl 21.50: Psykisk tortur m/ Lasse Marhaug
Kl 22.40: Moon Relay
Kl 23.45: Shining

Kl. 21.00: Tone Aaness
Tone Aaness er utdannet lærer og kunstner med læretid hos Bodøkunstner Tor Kvarv. Hun har studert to år i Firenze. Hun har hatt en rekke separatutstillinger i og utenfor galleri. Hun jobber med ulike tema, ofte i tilknytning til filosofiske spørsmål, som hun er opptatt av. Hun tilhører kunstnerfelleskapet i Atelier 11. Performancen «The Tree», ble laget til Kulturnatta 2016. Versjonen som vises under Nødutgangfestivalen er et samarbeid mellom Tone Aaness og støymusiker NXP.

Kl. 21.10: NXP
NXP er et solostøyprosjekt som har holdt på siden 1983. Året etter sto NXP for Norges første støy/industrial album utgivelse. Siden da har det kommet tilsammen ca 20 utgivelser som har bevegd seg hit og dit sjangermessig. NXP har også vært med å starte band som Asod Dvi, Psykisk tortur m.fl.

Kl. 21.50: Psykisk Tortur/Lasse Marhaug
Psykisk Tortur er Lars Nicolaysen – Trommer, Ronny Wærnes – Vokal og Elektronikk.
Opprinnelig et industrielt prosjekt dannet i 1984 i Bodø av «Skjit-Lars» og «NXP». Lagt på is da deres musikk gjorde at de ble nektet adgang på lokale spillesteder. Gjennoppstod 20 år senere under Nødutgangfestivalen i 2006, denne gangen utvidet til trio med Ronny Wærnes. I 2007 fortsatte Lars og Ronny som duo, og lydbildet er nå dominert av trommer, vokal, akustisk generert feedback og elektroniske lydbilder. Duoen har spilt på flere avantgardefestivaler i Norge og utland, samt gitt ut plater i Tyskland. Til årets Nødutgangfestival har duoen invitert med seg Norges støygeneral Lasse Marhaug.

Kl. 22.40: Moon Relay
Moon Relay spiller instrumental musikk som fremkaller hallusinasjoner, dans og tankeekspedisjoner inn i en eventyrverden. I 2013 gav bandet en 12-tommers disk ppå labelen Hubro , og året etter deres debutalbum på Fysisk Format som høstet strålende kritikker. Med deres nye album, Full Stop Etc, har de kommet tilbake til Hubro med en plate som tar bandet til en enda mer kreativ og særegne retning. Bandets medlemmer henter inspirasjon fra en rekke sjangere, inkludert psykedelia fra 60-tallet, krautrock, techno, no wave, surf rock, frijazz, elektroakustisk musikk og studioeksperimenter av Joe Meek.

23.45: Shining
Få band har hatt en så lang og innholdsrik musikalsk reise som Shining, fra moderne jazz og inn i den svarteste metallverden. I 15 år har bandet spilt for et stadig større publikum i inn- og utland og det store internasjonale gjennombruddet kom med albumet Blackjazz i 2010. Med dette skapte bandet nærmest sin egen sjanger i skjæringspunktet mellom jazz og metal. «Blackjazz er et navn vi egentlig hentet fra to sjangerskapende plater. Det var Ornette Colemans Free Jazz: A Collective Improvisation fra 1961 (eller ganske enkelt Free Jazz, som den egentlig var ment å hete) og Black Metal fra Venom i 1982 som gjorde det samme», uttalte Munkeby i et intervju med TIDAL.

Blant musikkanmeldere omtales Shinings album gjerne som mesterverk og seksere trilles hyppig på terningen. Men det er i konsertformat at bandet virkelig skinner!

I samarbeid med Nødutgangfestivalen.

 

Neste konsert: JåzzOngan presenterer Lekerommet

Sinus
Lørdag 23. september kl 13.00
Billetter

Kyllingen som ikke kunne synge

Lekerommet heter gruppa som inviterer alle store og små i Bodø til å komme og møte Kyllingen som ikke kunne synge! Kyllingen er så lei av det skitne livet på bondegården og drømmer om å få bo på selveste slottet. Dette vil han få til ved å smelte kongens hjerte med vakker sang. Problemet er bare at kyllingen ikke kan synge! I løpet av forestillingen treffer vi mange rare dyr som forhåpentligvis kan hjelpe kyllingen, blant annet en forelska rev, et selvopptatt ekorn og salsadansende kuer. Barn og voksne får alle være med å danse og synge for å hjelpe kyllingen. En 40 minutter lang forestilling av originalmateriale der målgruppa primært er barn mellom 2 og 6 år, flankert av oss som med årene fortsatt liker å lytte til live-jazz fremført av dyktige musikere.
Besetningen i Lekerommet møttes på jazzlinjen ved Grieg-akademiet og de skrev konserten til Festspillene i Bergen i 2014. Senere har de spilt på Bajazz, Nattjazz, turnert Hordaland og gjestet flere scener på Østlandet. I mars ble albumet «Kyllingen som ikke kunne synge» utgitt på Bergen Jazzforums plateselskap.

Karoline Wallace – vokal, synth, ukulele
Håvard Funderud – trombone, keyboard, vokal
Petter Asbjørnsen – kontrabass

Neste konsert: Ellen Andrea Wang Trio

Sinus
Torsdag 21. september
Dørene åpner kl 19.00
Konsertstart kl 20.00
Billetter

Klangpoet med vakre sanger.

Norske jazzartister synes å være en sterk og internasjonal konvertibel valuta. Dave Morecroft i The Guardian (Storbritannias svar på Avisa Nordland) hadde i fjor utkåret Ellen Andrea Wang som en av de 5 mest interessante kvinnelige jazzmusikere (on the face of the planet, som hans amerikanske kollega trolig ville formulert seg). Han beskrev hennes «dominerende tilstedeværelse i alle ensembler hun spiller i», og at «hennes myke tone og vokale presisjon balanseres alltid av den tunge og bastante grooven fra hennes kontrabass, som føyer seg sammen med både trommeslagere, jazz, pop og groove» – ja altså på engelsk altså. Den musikkhistoriske og etymologiske gjennomgangen av ordet groove går ut av plasshensyn – men du vet alle når det skjer, når det groover. Mange har poengtert at i de rette hender er bassen likeverdig med slagverket som rytmisk senter i musikken. Det er denne kvaliteten ved Ellens basspill som har vakt trommevirtuosers oppmerksomhet.
Men Wang har mange kvaliteter. Med albumet «Diving» (2014) stupte Wang uti det som sanger og låtskriver, og hun høstet mange lovord for det.
Selveste Matthias Wegner (som du aldri har hørt om) beskrev henne som en «Klangpoetin mit schönen Songs». Klangpoetin – vårt karrige språk mangler dette feminine ordet. Men til gjengjeld har vi altså vår egen Ellen Andrea Wang, noe som gjør tapet til å bære.
Når hun ikke turnerer sammen med Sting (som du har hørt om) eller trommelegendene Marilyn Mazur eller Manu Katché (usikker), så gjester hun blant annet oss her i Bodø. Forrige gang det skjedde var i 2015, i regi av vår egen eminente Roger Johansen Group. Nå er hun her igjen, denne gang med sin egen «Diving»-trio som ved siden av klangpoeten på bass og vokal består av Andreas Ulvo (kjent fra samarbeid med Mathias Eick) på flygel o.a. tangentinstrumenter og Erland Dahlen (kjent fra samarbeid med Nils Petter Molvær) på trommer, klokkespill etc.
Kanskje du spør i angst, udekket åpen: Alt dette er jo utmerket, men hva slags musikk spiller de? Hva skal man si, jazzartister er ikke så lette å holde orden på. Ellens egne sanger beveger seg mellom melodiøse og catchy melodilinjer, R&B og jeg vet ikke hva. Det er særlig i jegvetikkehva-delen at grooven og musikernes jazzbakgrunn stikker umiskjennelig fram og tilfører det hele en dimensjon utenfor pop og singer-songwriter-tradisjonen. Wangs melodier er vakre, ofte nynnbare, til å kjenne igjen. Og så kommer plutselig en uventet, fiffig akkordprogresjon eller en solo som bryter litt opp i det søte eller forutsigbare. Og hos alle tre musikerne er det en aksentuering av det rytmiske, framført med en virtuositet som en forbinder med live-jazz på sitt mest intense og minneverdige.

Hør trioen her og her.