Neste konsert: Karl Seglem Acoustic Quartet

 

Sinus
Fredag 24. november
Dørene åpner kl 20.00
Konsertstart kl 21.00
Billetter

Musikalsk heterosis

«Melodiøs jazzfolk med en poetisk norsk egenart» – slik lyder det når melodiøse jazzfolk gir seg til å beskrive musikken til Karl Seglem Acoustic Quartet. Og med det menes det at Seglem har utviklet et sterkt personlig uttrykk der saksofon, jazzimprovisasjon og norsk folkemusikk møtes. Og dette musikalske møtet mellom ulike tradisjoner har mutert til noe nytt, a special breed innen jazzen som har støtt på åpne ører og høstet begeistret internasjonal omtale. Er det jazz? Er det folkemusikk? Usikker. Er det vakkert? Definitivt.

Dette er jo et fenomen som hundeeiere og agronomer vil nikke gjenkjennende til. Hvis du lurer på hvorfor denne blandingen av norsk tradisjonsmusikk med bukkehorn og bunadssølv kombinert med amerikanskinspirert jazz gjør det skarpt i såpass ulike land som Norge, Tyskland og Japan, vil en leksikonartikkel om heterosis – eller krysningsvitalitet – forklare deg at «krysningsproduktene mellom to raser ofte vil være mer hardføre, kraftigere utviklet og vokse raskere enn foreldrerasene» og at «generelt sett er slike krysninger bedre tilpasset et variabelt miljø». Dette burde nå være klart som den reneste høstluft.
Karl Seglems musikalske lausbikkjer lider ikke av kulturell innavl og berøringsangst overfor det fremmede. Men utgangspunktet er en dyp kunnskap om og kjærlighet til det lokale og stedegne, til den nordiske tradisjonsmusikken. Og til jazzimprovisasjonen. Så gutane dansa og jentene gret, so to speak. Seglems kvartett er en fusjon av ham selv og «Eple Trio». Trioen har spilt sammen med storheter som Jon Eberson og Mathias Eick og har gjennom egne utgivelser markert seg innen elitedivisjonen med sin blanding av moderne pianosentrert jazz med innslag av barokk og skandinaviske folketoner. Nå komponerer, arrangerer, lytter og spiller disse fire eminente musikerne sammen. What’s not to like, som de sier i Hardanger.
Kvartettens siste album, «Nordic Balm»… nei jeg skal ikke bruke klisjeen balsam for sjelen eller nordisk melankoli. Det skal jeg ikke, nei. Men vakkert og poetisk melodiøst er det. Nesten så jeg anbefale å ta med din utkårede og satse på et under. Eller en pakke lommetørklær, hvis du ikke har en. Ja lommetørklær altså. Den må ha et hjerte av gråskifer som ikke lar seg bevege av denne musikken.

Karl Seglem – tenorsaksofon, bukkehorn, stemme
Andreas Ulvo – flygel
Sigurd Hole – kontrabass
Jonas Howden Sjøvaag – trommer

Nyesongar

Fra konsert

Neste konsert: Moenje

Sinus
Søndag 12. november kl 20.00
Billetter

Support: Tidligere og nåværende elever ved Musikklinja på Bodø Videregående skole. De skal framføre samisk musikk og hip-hop dans.

MOENJE
Et møte mellom jazz, folkemusikk og sørsamisk joik.

Frontkvinnene i dette bandet, Marja Mortensson og Hilde Fjerdingøy, har sin bakgrunn fra sør- og umesamisk joiketradisjon og tradisjonsmusikken på Helgeland i Nordland. Disse tradisjonene utgjør grunnstammen i gruppens musikalske uttrykk, samtidig som musikerne i Moenje komponerer slåtter og joiker som framføres side om side med det tradisjonelle materialet.

Moenje betyr klarvær. Musikken og arrangementene bærer i seg både det klare og enkle, men har også med seg en god porsjon gråvær og kompleksitet. Her får du møte musikk som skiller seg ut fra det vi er vant til. Man hører ikke ofte slik musikk på radio, for å si det enkelt. Moenje legger vekt på den røffe rytmikken og særegne tonaliteten som finnes i tradisjonsmaterialet, og her er det visse likhetstrekk mellom polsdanstradisjonen på Helgeland og joiken. Det kan oppleves som om man bygger på melodiske og rytmiske fraser som ikke nødvendigvis holder seg til en fast puls, noe som gir artige og spennende melodier.

Moenje ble startet våren 2016 gjennom prosjektet Folk Sessions på Riksscenen i Oslo, i samarbeid med Folkemusikk Nord. Bandet spilte sin første konsert under Folkelarm i november. Nå er Moenje klar for å turnere i Nord-Norge i regi av Folkemusikk Nord.

«Gruppen Moenje ble til gjennom Riksscenens prosjekt Folk Sessions og hadde sin debut under Folkelarm 2016. Det ble en stor positiv opplevelse, og kanskje ett av de fineste møtene vi har vært fødselshjelpere til mellom norsk folkemusikk og samiske sangtradisjoner. Anbefales på det varmeste.» Helge Skansen, daglig leder på Riksscenen

Marja Mortensson – joik
Hilde Fjerdingøy – torader
Jo Einar Jansen – feler
Fredrik Luhr Dietrichson – kontrabass
Øystein Aarnes Vik – trommer

I samarbeid med Folkemusikk Nord.

Neste konsert: Northern Concept

Sinus
Fredag 27. oktober kl 21.00
Billetter

Når folk skal plassere John-Kåre Hansen musikalsk nevner de gjerne to gitarister: John Scofield og Pat Metheny. Sammenligningen er ikke så ueffen hva spillestil angår. I alle fall befinner vi oss innenfor et melodisk jazz-tradisjon med en klassisk besetning bestående av trommer, piano, gitar og bass, og ofte med et catchy tema det er lett å like. Groovy up-tempo-låter blir avløst av mer dvelende, poetiske melodilinjer.
Et trekk som, ved siden av frisyren, skiller herrene Metheny/Scofield fra John-Kåre, er rollen som sistnevnte tildeler pianoet i komposisjonene sine. Noen ganger kan det som Børretzen sier «ligge å bølge og skjelve som et sørgmodig dyr i regnværet» under gitarens melodilinje, noen ganger fører det selv an. Og noen ganger er det ålreit, for å si det forsiktig, det som alt dette munner ut i. Konseptet er ‘tried and tested’, en melodiøs, lyttende samtale der alle instrumentene gis plass og får komme til orde.
Så hvis bandet ikke har gått fra sine konsepter, men bare fortsetter nordover i det gode sporet de er på i «Days» (2013), så blir det mye å glede seg til. De smakebitene som så langt er kastet ut til ulvene fra årets plateutgivelse virker skjerpende på appetitten foran kveldens konsert. Konserten er i oktober og låtene er fra den nye plata, men hvis vi spør pent spiller de kanskje likevel September again.

John-Kåre Hansen, gitar
Eivind Valnes, piano
Roger Arntzen, kontrabass
Arild Johnsen, trommer

Neste konsert: Harr og Hartberg

Sinus
Onsdag 4. oktober
Dørene åpner kl 19.00
Konsertstart kl 20.00
Billetter

Stjernespekket jazzgodbit

De fleste forbinder nok Thorbjørn Harr og Aslak Hartberg med helt andre ting enn jazz. For eksempel befinner Harr seg mye på teaterscenen og som skuespiller i tv-serien Vikings, og Hartberg som rapper i Klovner i kamp. Men begge har også føttene solid plassert i jazzen. Harr er både vokalist og saksofonist og Hartberg er utdannet kontrabassist med erfaring både fra Shining og bandet til Jon Eberson. I dette prosjektet framfører de tekster av Lars Saabye Christensen som er spesialskrevet til Hartberg sin musikk. Med seg har de et imponerende lag av norske jazzmusikere, så dette blir en stjernespekket og stemningsfull kveld på jazzklubben.

Thorbjørn Harr – vokal
Aslak Hartberg – bass
Trygve Seim – saksonfon
Jørn Øien – piano
Per Oddvar Johansen – trommer

Fra konsert i Trondheim
«Blå matematikk»

Neste konsert: Shining mfl.

Sinus
Fredag 29. september
Billetter

Kjøreplan:
Kl 21.00: Tone Aanes
Kl 21.10: NXP
Kl 21.50: Psykisk tortur m/ Lasse Marhaug
Kl 22.40: Moon Relay
Kl 23.45: Shining

Kl. 21.00: Tone Aaness
Tone Aaness er utdannet lærer og kunstner med læretid hos Bodøkunstner Tor Kvarv. Hun har studert to år i Firenze. Hun har hatt en rekke separatutstillinger i og utenfor galleri. Hun jobber med ulike tema, ofte i tilknytning til filosofiske spørsmål, som hun er opptatt av. Hun tilhører kunstnerfelleskapet i Atelier 11. Performancen «The Tree», ble laget til Kulturnatta 2016. Versjonen som vises under Nødutgangfestivalen er et samarbeid mellom Tone Aaness og støymusiker NXP.

Kl. 21.10: NXP
NXP er et solostøyprosjekt som har holdt på siden 1983. Året etter sto NXP for Norges første støy/industrial album utgivelse. Siden da har det kommet tilsammen ca 20 utgivelser som har bevegd seg hit og dit sjangermessig. NXP har også vært med å starte band som Asod Dvi, Psykisk tortur m.fl.

Kl. 21.50: Psykisk Tortur/Lasse Marhaug
Psykisk Tortur er Lars Nicolaysen – Trommer, Ronny Wærnes – Vokal og Elektronikk.
Opprinnelig et industrielt prosjekt dannet i 1984 i Bodø av «Skjit-Lars» og «NXP». Lagt på is da deres musikk gjorde at de ble nektet adgang på lokale spillesteder. Gjennoppstod 20 år senere under Nødutgangfestivalen i 2006, denne gangen utvidet til trio med Ronny Wærnes. I 2007 fortsatte Lars og Ronny som duo, og lydbildet er nå dominert av trommer, vokal, akustisk generert feedback og elektroniske lydbilder. Duoen har spilt på flere avantgardefestivaler i Norge og utland, samt gitt ut plater i Tyskland. Til årets Nødutgangfestival har duoen invitert med seg Norges støygeneral Lasse Marhaug.

Kl. 22.40: Moon Relay
Moon Relay spiller instrumental musikk som fremkaller hallusinasjoner, dans og tankeekspedisjoner inn i en eventyrverden. I 2013 gav bandet en 12-tommers disk ppå labelen Hubro , og året etter deres debutalbum på Fysisk Format som høstet strålende kritikker. Med deres nye album, Full Stop Etc, har de kommet tilbake til Hubro med en plate som tar bandet til en enda mer kreativ og særegne retning. Bandets medlemmer henter inspirasjon fra en rekke sjangere, inkludert psykedelia fra 60-tallet, krautrock, techno, no wave, surf rock, frijazz, elektroakustisk musikk og studioeksperimenter av Joe Meek.

23.45: Shining
Få band har hatt en så lang og innholdsrik musikalsk reise som Shining, fra moderne jazz og inn i den svarteste metallverden. I 15 år har bandet spilt for et stadig større publikum i inn- og utland og det store internasjonale gjennombruddet kom med albumet Blackjazz i 2010. Med dette skapte bandet nærmest sin egen sjanger i skjæringspunktet mellom jazz og metal. «Blackjazz er et navn vi egentlig hentet fra to sjangerskapende plater. Det var Ornette Colemans Free Jazz: A Collective Improvisation fra 1961 (eller ganske enkelt Free Jazz, som den egentlig var ment å hete) og Black Metal fra Venom i 1982 som gjorde det samme», uttalte Munkeby i et intervju med TIDAL.

Blant musikkanmeldere omtales Shinings album gjerne som mesterverk og seksere trilles hyppig på terningen. Men det er i konsertformat at bandet virkelig skinner!

I samarbeid med Nødutgangfestivalen.

 

Neste konsert: JåzzOngan presenterer Lekerommet

Sinus
Lørdag 23. september kl 13.00
Billetter

Kyllingen som ikke kunne synge

Lekerommet heter gruppa som inviterer alle store og små i Bodø til å komme og møte Kyllingen som ikke kunne synge! Kyllingen er så lei av det skitne livet på bondegården og drømmer om å få bo på selveste slottet. Dette vil han få til ved å smelte kongens hjerte med vakker sang. Problemet er bare at kyllingen ikke kan synge! I løpet av forestillingen treffer vi mange rare dyr som forhåpentligvis kan hjelpe kyllingen, blant annet en forelska rev, et selvopptatt ekorn og salsadansende kuer. Barn og voksne får alle være med å danse og synge for å hjelpe kyllingen. En 40 minutter lang forestilling av originalmateriale der målgruppa primært er barn mellom 2 og 6 år, flankert av oss som med årene fortsatt liker å lytte til live-jazz fremført av dyktige musikere.
Besetningen i Lekerommet møttes på jazzlinjen ved Grieg-akademiet og de skrev konserten til Festspillene i Bergen i 2014. Senere har de spilt på Bajazz, Nattjazz, turnert Hordaland og gjestet flere scener på Østlandet. I mars ble albumet «Kyllingen som ikke kunne synge» utgitt på Bergen Jazzforums plateselskap.

Karoline Wallace – vokal, synth, ukulele
Håvard Funderud – trombone, keyboard, vokal
Petter Asbjørnsen – kontrabass

Neste konsert: Ellen Andrea Wang Trio

Sinus
Torsdag 21. september
Dørene åpner kl 19.00
Konsertstart kl 20.00
Billetter

Klangpoet med vakre sanger.

Norske jazzartister synes å være en sterk og internasjonal konvertibel valuta. Dave Morecroft i The Guardian (Storbritannias svar på Avisa Nordland) hadde i fjor utkåret Ellen Andrea Wang som en av de 5 mest interessante kvinnelige jazzmusikere (on the face of the planet, som hans amerikanske kollega trolig ville formulert seg). Han beskrev hennes «dominerende tilstedeværelse i alle ensembler hun spiller i», og at «hennes myke tone og vokale presisjon balanseres alltid av den tunge og bastante grooven fra hennes kontrabass, som føyer seg sammen med både trommeslagere, jazz, pop og groove» – ja altså på engelsk altså. Den musikkhistoriske og etymologiske gjennomgangen av ordet groove går ut av plasshensyn – men du vet alle når det skjer, når det groover. Mange har poengtert at i de rette hender er bassen likeverdig med slagverket som rytmisk senter i musikken. Det er denne kvaliteten ved Ellens basspill som har vakt trommevirtuosers oppmerksomhet.
Men Wang har mange kvaliteter. Med albumet «Diving» (2014) stupte Wang uti det som sanger og låtskriver, og hun høstet mange lovord for det.
Selveste Matthias Wegner (som du aldri har hørt om) beskrev henne som en «Klangpoetin mit schönen Songs». Klangpoetin – vårt karrige språk mangler dette feminine ordet. Men til gjengjeld har vi altså vår egen Ellen Andrea Wang, noe som gjør tapet til å bære.
Når hun ikke turnerer sammen med Sting (som du har hørt om) eller trommelegendene Marilyn Mazur eller Manu Katché (usikker), så gjester hun blant annet oss her i Bodø. Forrige gang det skjedde var i 2015, i regi av vår egen eminente Roger Johansen Group. Nå er hun her igjen, denne gang med sin egen «Diving»-trio som ved siden av klangpoeten på bass og vokal består av Andreas Ulvo (kjent fra samarbeid med Mathias Eick) på flygel o.a. tangentinstrumenter og Erland Dahlen (kjent fra samarbeid med Nils Petter Molvær) på trommer, klokkespill etc.
Kanskje du spør i angst, udekket åpen: Alt dette er jo utmerket, men hva slags musikk spiller de? Hva skal man si, jazzartister er ikke så lette å holde orden på. Ellens egne sanger beveger seg mellom melodiøse og catchy melodilinjer, R&B og jeg vet ikke hva. Det er særlig i jegvetikkehva-delen at grooven og musikernes jazzbakgrunn stikker umiskjennelig fram og tilfører det hele en dimensjon utenfor pop og singer-songwriter-tradisjonen. Wangs melodier er vakre, ofte nynnbare, til å kjenne igjen. Og så kommer plutselig en uventet, fiffig akkordprogresjon eller en solo som bryter litt opp i det søte eller forutsigbare. Og hos alle tre musikerne er det en aksentuering av det rytmiske, framført med en virtuositet som en forbinder med live-jazz på sitt mest intense og minneverdige.

Hør trioen her og her.

Neste konsert: Arild Andersen Sekstett

Sinus
Tirsdag 5. september
Dørene åpner kl 19.00
Konsertstart kl 20.00
Billetter

Heraklit hadde det heller ikkje så lett.

Allting forandres, intet består, mente filosofen Heraklit. [540-480 f.Kr.] Det er jo veldig lenge siden han bemerket dette, og en stor del av hans øvrige ytringer er enten glemt eller fullstendig gresk for oss, naturlig nok. Det som likevel fortsatt består som ubestridelig faktum, er at selveste Charles Mingus Sextet holdt konsert i Universitetets Aula i Oslofjordbotn den 12. april 1964. Skal vi tro de vanvittig mange som hevder at de var der, så var dette en konsert som etterlot publikum i sjokk og vantro over så mye skjønnhet og struttende energi. Man hadde vært med på noe stort, eller for å bruke et tysk utrykk, noe som var einmalig schön. Og selv om de gamle grekere kanskje ikke var noen kløppere på einmalige jazzkonserter, så visste allerede Heraklit at man ikke to ganger kan stige ned i samme elv.
Og dog, brødre og søstre, fortvil ikke! Det kommer friskt, nytt vann i elven, og vår bassmester Arild Andersen og hans sekstett er det nye vannet. Andersen fikk i oppdrag å lage en ny konsert basert på repertoaret fra Charles Mingus’ konsert, og med samme instrumentering. Og skal vi tro mange begeistrede konsertanmeldere så har denne håndplukkede gjengen fra jazzens elitedivisjon selv skapt særs minneverdige konserter. Konserter som ikke kopierer bandet til Mingus, men som gjør ære på mannen og musikken fra denne navngjetne konserten ved å ‘make it new’, løfte fram komposisjonenes kvaliteter og få dem til å skinne og skape en begivenhet i sin egen rett der og da. Og det beste av alt er at denne minneverdige konsertopplevelsen ennå ikke har gått den veien Heraklit sparker, den kommer til deg på Sinus. Du kan f.eks. få høre Charles Mingus’ kanskje vakreste sang, «Good Bye Pork Pie Hat», som han skrev til minne om Lester Young, som døde i 1959.
Så hvis du er usikker på hva som egentlig var så fantastisk ved Charles Mingus, eller ved norsk elitedivisjonsjazz for den del, er dette er konserten du bør få med deg. Og hvis du allerede vet det og liker å bade i en elv av vellyd, har du allerede sikret deg billetter til

ARILD ANDERSEN BASS
PETTER WETTRE TENORSAX, BASSKLARINETT
EIVIND LØNNING TROMPET
KLAUS HOLM ALTSAX, BASSKLARINETT
ERLEND SLETTEVOLL PIANO
GARD NILSSEN TROMMER

I samarbeid med Nordnorsk Jazzsenter.

Harr og Hartberg til jazzklubben

Sinus
Onsdag 4. oktober
Dørene åpner kl 19.00
Konsertstart kl 20.00
Billetter

Stjernespekket jazzgodbit

De fleste forbinder nok Thorbjørn Harr og Aslak Hartberg med helt andre ting enn jazz. For eksempel befinner Harr seg mye på teaterscenen og som skuespiller i tv-serien Vikings, og Hartberg som rapper i Klovner i kamp. Men begge har også føttene solid plassert i jazzen. Harr er både vokalist og saksofonist og Hartberg er utdannet kontrabassist med erfaring både fra Shining og bandet til Jon Eberson. I dette prosjektet framfører de tekster av Lars Saabye Christensen som er spesialskrevet til Hartberg sin musikk. Med seg har de et imponerende lag av norske jazzmusikere, så dette blir en stjernespekket og stemningsfull kveld på jazzklubben.

Thorbjørn Harr – vokal
Aslak Hartberg – bass
Trygve Seim – saksonfon
Sjur Miljeteig – trompet
Jørn Øien – piano
Per Oddvar Johansen – trommer

Joshua Redman til Bodø!

Sinus
Tirsdag 14. november
Konsertstart kl 20.00
Billetter

Mer informasjon om konserten her

Han som regnes for å være verdens ledende saksofonist, Joshua Redman, kommer til Bodø og Ad Lib i november. Da i duoformat med Ola Kvernberg. De er på Norgesturné hvor Bodø er eneste stopp i Nord-Norge.

Redman er sønn av Dewey Redman og medvirket på platen hans Choices (1992) omtrent samtidig som han gav ut sin egen debutplate Joshua Redman (1993). Han etablerte snart sin egen permanente kvartett sammen med Brad Mehldau, Christian McBride og Brian Blade. Han har gitt ut flere kritikerroste og Grammy-nominerte plater og spilt med de fleste av de store stjernene på den internasjonale jazzhimmelen. Da blant andre Jack DeJohnette, Charlie Haden, Elvin Jones, Joe Lovano, Pat Metheny, Paul Motian, Dave Brubeck, Chick Corea, Bill Frisell, Herbie Hancock, Quincy Jones, B.B. King, John Scofield, Toots Thielemans og Stevie Wonder, samt The Roots og The Rolling Stones.

Ola Kvernberg har bakgrunn innen flere sjangre. Han begynte med fele og folkemusikk, så ble det klassisk fiolin på internasjonalt nivå før jazzen tok ham. Listen er lang over prominent komposisjons- og solistsamarbeid; Hot Club de Norvege, Trondheim Jazzorkester & Pat Metheny, filmmusikk og meget mer. Kvernberg mottok spellemannsprisen i 2012 og Amandaprisen i 2013 for beste filmmusikk. I tillegg til å være en virtuos fiolinist har han i de senere år utmerket seg som en fremragende komponist og arrangør.

Joshua Redman og Ola Kvernberg

Joshua Redman og Stevie Wonder

Joshua Redman Elastic Band